Den som er ansvarlig for gravferden har ansvar for å bestemme om avdøde skal kremeres eller gravlegges i kiste. Det er gravplassmyndigheten som tilviser hvilken grav som skal brukes.
KISTEGRAV
Utgangspunktet i lovverket er at gravlegging skal skje raskt etter at dødsfallet har funnet sted. Etter gravplassloven skal kistegravlegging eller kremasjon skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Ved kistegravlegging føres kista etter seremonien til gravstedet hvor jordpåkastelse og senking foregår. Ved anonym grav settes kista igjen i kirken og gravlegges av gravplassansatte senere.
URNEGRAV
Urnen skal, iht. gravplassloven gravlegges senest innen 6 måneder etter dødsfallet. Pårørende kan selv velge om de ønsker å være til stede ved gravlegging av urnen (ikke ved anonym grav). Hvis man vil være til stede kan man også velge om en i familien, eller en av kirken sine ansatte skal senke urnen ned. Videre kan man velge om familien selv skal lukke graven, eller om det skal gjøres av våre ansatte. Hvis pårørende ikke ønsker å være til stede ved gravlegging av urnen, kan gravplassbetjeningen gjøre det uten pårørende tilstede. Pårørende kan be om bekreftelse på at urnen er gravlagt.
NAVNET MINNELUND - tilbys på Kvinesdal kirkegård
I navnet minnelund kan en sette ned en urne. Graven har plass til en urne som kan festes videre etter frigravperioden mot betaling. Det kan også festes en grav (av samme type) ved siden av mot betaling. Da graven ikke er anonym kan de etterlatte velge å være til stede ved gravleggingen. Gravene ligger på et samlet felt og er tilknyttet et felles minnesmerke hvor navnet, fødselsdato og dødsdato til avdøde inngraveres på en navneplate som festes til minnesmerket. En kan også velge å støpe inn et kort sømmelig minneord og symbol.
SÆRLIG TILRETTELAGTE GRAVER - tilbys på Feda kirkegård
"Retningsbestemt gravfelt", det vil si blant annet tilrettelagt for muslimske gravlegginger. I gravplassloven heter det at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn, jf. gravplassloven § 1 første avsnitt.
ASKESPREDNING (kilde: Statsforvalteren.no)
Dersom det er ønske om at asken din skal spres for vinden, kan du selv søke Statsforvalteren om tillatelse. Også etterlatte kan få tillatelse til å spre aske hvis det blir dokumentert at avdøde ønsket dette. Foreldre kan få tillatelse til å spre asken etter avdøde barn under 18 år.
Askespredning er et alternativ til gravlegging. Det er ikke anledning for å få navn og data på et gravminne dersom du velger askespredning. Det er heller ikke anledning til å dele asken ved at asken spres på ulike steder eller ved at en del gravlegges mens en annen del spres for vinden.
Ved spredning i sjøen er det ikke krav om at det skal skje på åpent hav. Askespredning kan tillates også i fjorder, elver, vassdrag og øvrig ferskvann, men området må ha et øde preg. Dersom det er mye fritidstrafikk i området eller det er strender eller mye bebyggelse, vil du normalt ikke få tillatelse. Når det gjelder spredning på land, er det området sin karakter heller enn antall meter over havet som vektlegges. Askespredning blir tillatt i områder som ikke er bebygd, og der området har et øde preg. Det blir lagt vekt på at asken kan tas opp i naturens kretsløp.
Les mer på nettsidene til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Skjemaet er en sikker løsning og krever derfor innlogging via ID-porten. Søknaden behandles av Statsforvalteren i fylket der du ønsker asken spredt.